Home

Klauvlidelser storfe

Video: Klauvsjukdommer - Animali

De klauvlidelser man i første rekke kan forvente å finne hos norske storfe er: Forfangenhet med blødninger i sålen og den hvite linje; Såleknusning; Nedslite såler på kviger Les artikkel fra Norsk veterinærtidsskrift nr. 6 2010; Løsning eller abscess i den hvite linje; Hornforråtnelse; Forskjellige typer av hudbetennelser Klauvhelse og beite for storfe - hvordan unngå sjukdom Les artikkel om forebygging av klauvproblemer på beite, Buskap nr. 4, 2012 og les om klauvehelse i luftegårder, Buskap nr. 4 2012 Tema om klauv i Husdjur Les intervju med svensk klauvskjærer og om anbefalinger for klauvskjæringsrutiner og klavskjæringsbokser som må tas inn i fjøs med motorsag

Klauvlidelser er smertefulle og årsak til 70 % av haltheter hos slakteokser. dom som kan opptre som utbrudd i storfe-besetninger. Akutt halthet med hevelse på ett bein, feber og nedsatt matlyst er typisk. Lidelsen rammer ofte mange dyr i løpet av kort tid Alle klauvlidelser skal rapporteres inn. Det skal ikke ha vært påvist digital dermatitt i besetningen de siste 2 år. Det skal ikke ha vært mer enn 2 tilfelle av klauvspalteflegmone siste 6 måneder. Den største forandringen dette medfører er at du er rød hvis du ikke har klauvskjæring hos storfe. Ved klauvskjæring vil man da ofte finne blødning i sålen og/eller den hvite linjen, såleknusning og/eller klauvlidelser. Kubyggprosjektet som var en omfattende studie i norske løsdrift-fjøs, viste at golv med heldekkende gummi som er mjukt og gir godt feste Informasjon om Digital dermatitt. Last ned faktaark fra Helsetjenesten for storfe om Digital dermatitt (pdf) Generelt om digital dermatitt. Digital dermatitt (DD) har spredt seg til nær alle land med industrialisert mjølkeproduksjon etter at sjukdommen først ble oppdaget i Italia i 1974 Forfangenhetsrelaterte klauvlidelser, som inkluderer såleknusning, løsning i den hvite linje og blødning i såle og/eller den hvite linjen De tre klauvlidelsene skal inngå i beinindeksen. Det vil si at ny beinindeks vil bestå av kodeledd, beinstilling, korketrekkerklauv, infeksiøse klauvlidelser og forfangenhetsrelaterte klauvlidelser

Generelt om klauvhelse - Animali

(23.07.08) Prosjekt Klauvhelse pågikk fra 2001 til 2006 og var et samarbeid mellom Norges veterinærhøgskole, Tine BA, Animalia og Geno Klauvlidelser har ofte en multifaktoriell årsak der både arv, fôring, oppstallingsmiljø og stell står sentralt. Biklauvene hos gris er forholdsvis mye større enn hos storfe, og de har delvis bærefunksjon idet de er tilknyttet et knokkel-, sene- og muskelapparat Hus for storfe — kr. 200 + porto Bok — Hus for storfe - norske anbefalinger, Lars Erik Ruud. Boken viser gode løsninger med fokus på dyrevelferd, rasjonelt dyrestell og HMS Nordisk klauvatlas — kr. 187,50 Nordisk klauvatlas gir en oversikt over de vanligste klauvlidelsene og er mal for diagnostisering av klauvlidelser. Kan også lastes. Forekomsten av klauvlidelser hos storfe oppstallet i løsdriftsfjøs er større enn hos de som er oppstallet på bås. I 2005 var rundt 88 % av norsk storfe oppstallet i båsfjøs (Sogstad et al. 2005). Fra 2024 blir det påbudt å oppstalle storfe i løsdrift (Lovdata 2004), og bekjempelsen av klauvlidelser blir desto viktigere

Storfe lærer raskt å skille mellom forskjellige individer, og husker svært godt. De gjenkjenner både hverandre og mennesker, og unngår dem de ikke liker.[5,6,7] Plasseringen av øynene gir storfe et svært vidt synsfelt. De kan dermed oppdage mulige rovdyr i et stort område.[8] Storfe har god luktesans, og reagerer med frykt p Frekvensen av klauvlidelser Figur 2 viser frekvensene av klauvlidelser som er registrert inn i Kukontrollen. Sammenlignes disse fra tidligere år, så har hornforråtnelse, såleblødning og løsning i den hvite linje økt mest i frekvens. Årsakene til denne økningen skyldes antakeligvis i hovedsak økt innrapportering og at flere kyr nå er oppstallet i løsdriftsfjøs God klauvhelse Kyr som går fritt omkring i fjøset har større sjanser for å få lidelser i bein og klauver enn kyr som står på bås. Godt planlagte løsdriftfjøs og kyndig klauvskjæring gir økt velferd hos dyra og mer effektiv produksjon av mjølk og kjøtt

Nye helsekrav ved livdyromsetning av storfe - TINE Medle

  1. Storfe. Siste nytt Grovfôrkrisen Arkiv nyhetsartikler Priser/vilkår Livdyrformidling Livdyrmarkedet totalt Priser kalv/fôringsdyr Kvalitetstillegg for fôringskalv Norsk Kjøttfe-tillegg på fôringskal
  2. st mer rasjonell klauvboks me
  3. g er en del av grunnen til at mange kyr pådrar seg smertefulle klauvlidelser. På båsen har kua små muligheter til å bevege seg elle
Demotec Futura pad klovsko 10 stk | Felleskjøpet Agri

Digital dermatitt - Animali

Storfe som får under 5 kg kraftfôr per dag, har som hovedregel behov for mineral og vitamintilskudd. Eksempler på dette er ungdyr, dyr i seinlaktasjonen, sinkyr, ammekyr, samt dyr på beite. Halthet, økt liggetid og redusert mjølkeytelse er typiske symptomer ved klauvlidelser Toggle navigation. norsk; English; norsk . norsk; English; Logg inn; Toggle navigatio

Klauvhelse i avlsarbeidet - TINE Medle

En norsk studie viste at selv milde klauvlidelser, som ikke gir synlig halthet, påvirker produksjonen og dermed svekker økonomien. Forfangenhetsrelaterte lidelser Såleknusning, løsning i den hvite linjen og blødninger i sålen og den hvite linjen er forfangenhetsrelaterte lidelser som gjerne oppstår som resultat av dårlig hornkvalitet og mekanisk belastning/feilbelastning Når det kommer til klauvpleie så bør man i noen tilfeller kontakte veterinær for å foreta/delta i behandlingen, da bedøvelse vil være nødvendig. Vi oppfordrer alle storfèbønder til å ha en plan på regelmessig klauvpleie og sørge for tilgang til klauvboks skal alt storfe være oppstallet i løsdriftfjøs. Det ble i tudiet vårt funnet langts høyere forekomst av de fleste klauvlidelser i løsdriftfjøs enn i båsfjøs og resultatene som presenteres nedenfor omhandler mulige risikofaktorer for klauvhelsa i løsdriftfjøs Alle klauvlidelser skal rapporteres inn. Det skal ikke ha vært påvist digital dermatitt i besetningen de siste 2 år. Det skal ikke ha vært mer enn 2 tilfelle av klauvspalteflegmone siste 6 måneder. Den største forandringen dette medfører er at du har rød status hvis du ikke har klauvskjæring

DD hos storfe (Greenough 2007). Konklusjon Pilotprosjektet viser at dermatitt og hornforråtnelse er utbredte klauvlidelser i norske løsdriftbesetninger. D. nodosus var svært utbredt, og alle serogruppene (A-I) var representert i vår studiepopulasjon. Hos mange kyr med dermatitt bl HELSEKORTORDNINGEN, STORFE 2019 Klauvlidelser og kalvesjukdommer er hyppigst for høytytende besetninger. (Tabell 8), noe som henger sammen med store besetninger oftest har høyere ytelse. • Vanligste klauvlidelse ved klauvskjæring er også i 2019 hornforråtnelse (Tabell 9) 1 Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser Hudbetennelse Utfordringene med infeksiøse / smittsomme klauvsjukdommer øker både i Norge og i utlandet. Den økende forekomsten kan i stor grad forklares med at stadig flere kyr oppstalles i lausdriftfjøs Smertefulle klauvlidelser er med i indikatoren, så dersom økt beiting gir mindre smertefulle klauvlidelser vil dette fanges opp. I forskriftens paragraf 10 står det at «Storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum åtte uker i løpet av sommerhalvåret». Av.

Veileder Til Forskrift Om Hold Av Storfe

Generelt er det positivt for klauva med en vanlig god beitesesong. Forekomsten av hornforråtnelse og milde hudbetennelser kan gjerne forsvinne i løpet av en sommer på beite. Men får vi en sommer som er våt og fuktig, i kombinasjon med dårlig drenering, vil beita kunne bidra til økt forekomst av klauvlidelser, og da især klauvspalteflegmone Det nordiske klauvatlaset er en samling av bilder som illustrerer klauvlidelser som kan registreres i det felles nordiske rapporteringssystemet på klauvhelse. Atlaset inneholder defi nisjoner som klauveksperter fra Danmark, Finland, TINE Rådgiving og Helsetjenesten for storfe S pendiat Maren Knappe-Poindecker, NVH,. Storfe. Avl og genetikk. Fødselsvekt, klauvlidelser og dødfødsel har derimot liten betydning i modellen. -Dødfødsler av for eksempel tvillinger er jo et tap for bonden i kroner, men siden egenskapen har lav arvbarhet og mer påvirkes av miljøet har det liten hensikt å vektlegge den i indeksen, sier Åby Storfe. Intra Hoof-Fit Gel/Tube/Squeez. Gel som benyttes ved klauvlidelser. Inneholder Kelatert kopper og sink, AloeVera, alkohol kleber godt til klauven. 330 ml boks med medfølgende pensel.. Bransjen selv opplyser at «48 % av kyr i båsfjøs, (og) 72 % av kyr i løsdriftsfjøs har klauvlidelser» 48 49 At dyrene har flere lidelser i «løsdrift», betyr ikke at det er bra for beina til kyrne at de står på samme sted hele tiden - men at spaltegulvet i bingene gir en ekstra fare for skader, i tillegg til den begrensede muligheten for normal bevegelse

storfe - Store norske leksiko

for storfe, TINE Produsentrådgiving Bakgrunn Hovedmålet for Kubyggprosjektet Løsdrift for storfe er å identifisere plan- og innredningsløsninger som kombinerer rasjonell drift, optimale material- og konstruksjonsvalg og god helse og velferd for melkekyr med lave byggekostnader. Halthet og klauvlidelser er svært utbredt i løsdriftfjøs Nye helsekrav ved livdyromsetning av storfe Det omsettes ca. 100. 000 storfe i Norge hvert år. Potensialet for smittespredning med livdyr er derfor stort. Kilde: animalia.no. Smitte med livdyr påfører hvert år storfenæringa store økonomiske tap og går ut over dyrevelferden I Norge omsettes det over 100 000 livdyr av storfe i året. Antallet har økt vesentlig de siste årene. Besetningene blir større og flere dyr oppstalles i løsdrift. Det medfører at de smittsomme dyresykdommene har lettere for å spre seg og gjør større skade enn tidligere

Vestfold Blad - uke 21, 2012 by Byavisa Sandefjord - Issuu

Klauvlidelser forårsaker 90 % av alle tilfeller av halthet hos mjølkeku (Logue et al., 1993). Klauv- og beinlidelser er dermed en svært viktig årsak til reduser for infeksiøse klauvlidelser. Q Minst mulig opphold i det fuktige gangarealet stiller krav til komforta-ble liggebåser, god dyreflyt, ikke for stor dyretetthet, tilstrekkelig antall eteplasser (helst minst én per dyr), hyppige fôringer og så videre. Q Desinfeksjon av klauver i fotbad bør iverksettes i perioder med forvente

Klauvhelse - Gen

  1. Fødselsvekt, klauvlidelser og dødfødsel har derimot liten betydning i modellen. - Dødfødsler av for eksempel tvillinger er jo et tap for bonden i kroner, men siden egenskapen har lav arvbarhet og mer påvirkes av miljøet har det liten hensikt å vektlegge den i indeksen, sier Åby
  2. Klauvlidelser forekommer hyppigere i løsdriftsfjøs enn i båsfjøs. På grunn av stadig økt andel storfe som er oppstallet i løsdrift blir det mer og mer aktuelt å forebygge klauvlidelser. I 2004 ble helsekort klauv innført i Norge
  3. Storfe. Hos storfe er bakterien D.nodosus medvirkende årsak til en relativt mild eksem i klauvspalten (interdigital dermatitt), og storfe får ikke fotråte på samme måte som sau. Hudbetennelsen disponerer imidlertid for andre infeksiøse klauvlidelser som hornforråtnelse og digital dermatitt (assosiert med bakterien Treponema spp).. Interdigital dermatitt er ikke uvanlig hos storfe i Norge
  4. Det omsettes ca. 100 000 storfe i Norge hvert år. Potensialet for smittespredning med livdyr er derfor stort, og dette påfører storfe­næringa store økonomiske tap og går ut over dyrevelferden. Kjøttbransjen har som målsetting å gjøre omsetning av storfe mer smittesikker. Første september innføres nye anbefalinger for omsetning av.

Forskrift om hold av storfe - Lovdat

I 2005 gjennomførte Åse Margrete Sogstad, Helsetjenesten for storfe, en studie som sammenlikna klauvhelse i norske båsfjøs og løsdriftsfjøs. 55 båsfjøs og 57 løsdriftsfjøs og et totalt antall på 2.665 kyr var med i undersøkelsen. Studien viste at 48 prosent av kyr på bås og 72 prosent av kyr i løsdrift hadde merknader på klauvhelse Avslutningsseminar for prosjekt Friske føtter og forskningsprosjektet Fotråte hos sau og infeksiøse klauvlidelser hos storfe i Norge. Seminaret finner sted 20. oktober fra 10-16 i Sandnes, Rogaland Alt storfe i Norge skal (etter planen) oppstalles i løsdrift fra 1. januar 2034. Per i dag finnes det både fjøs der kuene kan gå fritt (inne i fjøset) samt fjøs der kuene står på bås. Kutrener (elektrisk strøm) er vanlig i båsfjøs. Okser står på bås hele året; Dersom storfe ikke kan slippes på beite, kan det nyttes egnet. Tid for storfe www.dialecta.no Fjøssystemer bruker mye tid på storfe, slik at du kan bruke litt mindre. 8 Klauvlidelser og genetikk 10 Ayrshire-rasen 10 Fem på topp 12 100-tonner på vei til norgesrekord HELSE/FRUKTBARHET/ATFERD 13 Jurets hjørne 26 Tryggere med tilleggskra 13.00-13.45 Klauvhelse på storfe. Forebygging av forfangenhet og relaterte sykdommer. Terje Fjeldaas. 13.45-14.15Kaffe/pause. 14.15-15.00 Klauvhelse på storfe. Smittsomme klauvsykdommer med fokus på digital dermatitt. Terje Fjeldaas. 15.00-15.45 Klauvhelse p

Kjøttfe og klauv - Medlemsportal for Nortura S

  1. Staphylococcus aureus er en velkjent bakterie som forårsaker jurbetennelse hos storfe og småfe, og den er en vanlig sårbakterie hos mennesker og dyr. Nå er det påvist en meticillinresistent variant av bakterien (MRSA) i speneprøver fra to dyr i en storfebesetning i Norge (se artikkel på side 32)
  2. Det er spesielt god etterspørsel fra besetninger som er friske fra klauvlidelser som Digital Dermatitt og Klauvspalte flegmone/betennelse (grønn). Det vil si at du må gjennomføre en klauvskjæring på alle hundyr, helst over 18 mnd. Dette må utføres av sertifisert klauvskjærer, en gang før salget
  3. Klauvlidelser hos purke Infeksiøse reproduksjonssjukdommer Medlemsblad for PVF - Produksjonsdyrveterinærers forening. Bladet sendes til medlemmene fire ganger i året. I redaksjonen Samordner Per Nordland tlf 7288 4760 mob 9524 8373 per.nordland@geno.no Storfe Gunnar Øvernes tlf 5375 4530 mob 9066 0894 oevernes@online.n
  4. Fempunktsplanen for å kontrollere digital dermatitt (DD) er utviklet for å redusere forekomsten og spredningen hos storfe. Gjennomføring og oppfølging av planen vil redusere antallet nye tilfeller over tid. Reduksjon av smittepresset vil trolig kreve langvarige og vedvarende tiltak
  5. storfehelse.tine.no Her finner du informasjon om Tines produkter samt oprifter og andre nyttige tip
  6. Kjøttbransjen har startet arbeidet med å lage nye bransjeretningslinjer for smittesikker omsetning av storfe. Infeksiøse klauvlidelser, diagnostikk, behandling og forebygging inkl. vask og desinfeksjon av klauver/ÅMS. 10.20-10.30. Pause. 10.30-11.00

Nettbutikk Helsetjenesten for storfe - Pinden

Vær oppmerksom på at alt utstyr fra utlandet, som har vært i kontaktmed storfe, er en potensiell smittekilde - f eks klauvskjæringsbokser og annet klauvskjæringsutstyr. De besetningene som ikke har sjukdommen, må jobbe kontinuerlig med smittebeskyttelse og stille krav ved innkjøp av dyr for å holde seg fri Stor spyttproduksjon » Temaoversikt » Allmennmedisin; Logg inn for å følge dette . Følgere 0. Kvinner har generelt mindre spyttproduksjon enn menn . Fordi det er stor variasjon

Gode nyheter for klauvhelse Buska

Storfe. HTU. Rumpestanging i kraftfôrautomat. UTH Kjell Grude. 18 HTU. Klauvlidelser i lausdriftsfjøs. UTH Anne Jorid Gullbrekken 20 HTU. Helsedata storfe på Internett. UTH Olav Østerås 22 HTU. Modulkursserien for storfe er i mål. UTH Kerstin Plym Forsell 28 HTU. BVD er nesten utryddet . UTH Kerstin Plym Forsell 30 HTU. BVD-abonnement. 282 Klauvlidelser unntatt 281 og der spesifikk diagnose ikke foreligger Kodeliste for sjukdommer (B-sjukdommer noteres på Helsekort Buskap og rapporteres på foreskreven måte) 283 Lus 284 Nydannelse 285 Skabb 286 Sår, kontusjoner forårsaket av innredning, unntatt 306 287 Sår, kontusjoner unntatt 286 og 306 288 Uspesifikke hudlidelse Hos storfe akutt betennelse i ledd og seneskjeder, oftest som følge av ondartet jur- eller børbetennelse. Hos hest en ikke-infeksiøs betennelse i hovens tåparti Førstehjelp ved forfangenhet - ummidelbar smertelindring - bør være i stallapoteket til alle som har ponnier som er utsatt 12) 96 % av grisungene har klauvlidelser, 85 % har unormale ledd. 2, 13, 14) Etter at grisungene er tatt fra moren bor de ti stykker i betongbinger på ti kvadratmeter. 9) Frustrasjon, kjedsomhet og stress gjør at grisungene biter på gitteret i bingen og på hverandre. 2) 2%, ca. 30 000 griser årlig, har avbitte haler når de slaktes. 15

God klauvhelse - Forskning

Før flytting og sammenblanding av besetninger anbefaler Helsetjenesten for storfe at alle kyr med høyt celletall i melka kartlegges og behandles eller utrangeres. Alle alvorlige klauvlidelser bør behandles før flytting, slik at smittsomme sykdommer ikke får spre seg storfe, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for symptomer ved klauvlidelser. Miljø- og mekaniske forhold er vanlige årsaker til klauvproblem. Tiltak Biotin stimulerer til produksjon av keratin som er nødvendig for en god hud- og klauvoppbyg-ging storfe, jf. § 28. § 8. Inngrep og medisinsk behandling Inngrep som skjer i annen hensikt enn å. Storfe som er født i Norge skal merkes med et synlig øremerke i hvert øre. Begg E-mail til NOAH fra Statistisk Sentralbyrå 8/11/07 om antall slaktede dyr per måned 2005 & 2006; Forskrifter og retningslinjer for hold av storfe og svin, Landbruksdepartementet, sist endret 1999; Handlingsplan for dyrevelferd, www.norsvin.no, sjekket november 20007; Preference testing of substrates by growing pigs, Beattie, Animal Wefare 7:27-32, 1998; Klauvlidelser, Gjein. storfehelse.no Her finner du nyheter og informasjon om Helsetjenesten for storfe sin virksomhet og helsestatus i norske storfebesetninger Her kan du lese nyheter og fagstoff o

Bønder og forskarar samla seg måndag på Høyland, i Sandnes. Dagen var sett av til avslutningsseminar for Friske føtter og forskningsprosjektet Fotråte hos sau og relaterte infeksiøse klauvlidelser hos storfe i Norge. - Flinke folk har styrt dette, skrytte Bjørheim. Det var Sau og Geit som tok initiativet til kartlegginga av fotråte sau og relaterte infeksiøse klauvlidelser hos storfe i Norge til avslutningsseminar Sted: NMBU, Veterinærhøgskolen, Sandnes (forsøksgården på Høyland) - Kyrkjevegen 332 /334 Åpent avslutningsseminar Tid: Mandag 20. oktober 2014, klokka 10-1 Vestfold Blad mai 2012 uke 21. 34. næring. Slakter vil forebygge. Klauvsjukdomm Klauvsykdommer hos storfe kan ha negativ effekt på produksjon, frukt-barhet og velferd

Disponerer for forfangenhetsrelaterte klauvlidelser som såleknusning, løsning i den hvite linje,klauvsprekker, dobbeltsåle og løst ballehorn. Forebygging: Varsomme fôrendringer, fordele kraftfôrrasjonen på flere små porsjoner, gi grovfôr før kraftfôr, unngå surfôr som eneste grovfôr, unngå nye fôrslag rundt kalving, og sørg for god kvalitet på grovfôret Storfe. Svin. Fjørfe. Sau og geit. Andre drøvtyggere. Hest. Innendørs- mekanisering. Driftsbygg og fjøs. Gjerder og grinder. Halthet, økt liggetid og redusert mjølkeytelse er typiske symptomer ved klauvlidelser. Miljø- og mekaniske forhold er vanlige årsaker til klauvproblem

1. Ikke salg av livdyr fra besetninger som har dyregrupper med digital dermatitt. Salg fra andre dyregrupper enn den med diagnosen kan vurderes av veterinær i hvert enkelt tilfelle ( j Digital dermatitt (DD) er en smittsom og ofte smertefull klauvsjukdom hos storfe som fører til ubehag og halthet med negative konsekvenser for dyrevelferden og dårligere reproduksjon og mjølkeproduksjon.Målet med prosjektet er å skaffe kunnskap om hvordan ulike variabler påvirker alvorlighetsgrad, utbredelse og spredning av DD hos melkekyr klauvlidelser i sentrale registre. Disse er tilgjengelige for dyreeier og livdyrformidlere. for å forbedre klauvhelsa hos norske storfe og det er dessuten til stor hjelp for å overvåke sjukdomssituasjonen på nasjonalt nivå. Støtt klauvskjærer i arbeidet med å forbedre klauvhelsa, ikk 1 Golv i gangarealer klauvhelse og bevegelse Terje Fjeldaas¹ og Åse Margrethe Sogstad ² Norges veterinærhøgskole¹ Helsetjenesten for storfe/tine Rådgiving ² Bakgrunn Halthet, avvikende klauvformer og klauvlidelser, både infeksiøse og forfangenhetsrelaterte, er utbredt i løsdriftfjøs. Et tidligere forskningsprosjekt viste at 72 % av kyr oppstallet i norske løsdriftfjøs hadde en. TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1, vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Endringer vises i kursiv Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.201

  • Marktkauf prenzlau waschmaschine.
  • Grossist.
  • Geneva airport.
  • Geneva airport.
  • Emerald ring.
  • Oscar nominations 2017.
  • World superbike.
  • Berghain eintrittspreis.
  • Nettstudier høgskolen i volda.
  • Wien favoriten kriminalität.
  • Treningsprogram på nett.
  • Når kan baby bruke tripp trapp stol.
  • Friedberg hess friedberg hessen.
  • Jordvern vestfold.
  • Utveksling uio.
  • Hvit sprittusj.
  • Mål til fotballkake.
  • Energy münchen moderatoren.
  • Äventyrsfilm barn.
  • Arguineguin aktiviteter.
  • Bezirksliga niederrhein gruppe 7.
  • Philip ruud 2017.
  • Behandling av brystkreft i norge.
  • Magnus solhaug 2017.
  • Ksta shop adventskalender.
  • Steffensrud solgt.
  • Depressive gedanken beispiele.
  • Dvd blockbuster.
  • World's fastest mammals.
  • Pil og bue skyting.
  • Wollfest backnang 2018.
  • Billige lydbøyler.
  • Lunch striper medarbeidersamtale.
  • En bok.
  • Elf on the shelf book.
  • Fake news articles.
  • Beine ut lammelår.
  • Steinkjerlekene 2017.
  • Thorskogs slott julbord.
  • Iphone 4s specs.
  • Zespół muzyczny green life opinie.